Akademiklassifiserings-rapporten

Toppklubbene har vært krystallklare. Nivået på utviklingsarbeidet skal opp!

I dag lanseres Akademiklassifiserings-rapporten som representerer starten på en ny epoke for utviklingsarbeidet i Norsk Toppfotball. Rapporten består av 3 deler:

  1. Bakgrunn og metode
  2. Rikets tilstand
  3. Klubbene

De neste 6 år skal ca. 300 millioner kroner av mediepengene investeres i utviklingen av unge spillere.

  • Last ned rapporten som enkeltsider her (50 MB PDF).
  • Last ned rappporten som oppslag her (50 MB PDF)

Akademiklassifiseringen representerer en profesjonalisering og «benchmark» for hvordan vi jobber med spillerutvikling

— Leif Øverland, adm.dir. Norsk Toppfotball

Norske toppklubber har erkjent at vi ikke er gode nok når vi måler oss internasjonalt. Vi kommer ikke til mesterskap med A-landslaget, og vi presterer ikke på ønsket nivå med klubblagene våre i Europa. En viktig årsak til dette er at vi utvikler for få spillere som holder høyt internasjonalt nivå. For å løfte nivået på spillerutviklingen i toppklubb, har klubbene gjennom Toppfotballsenteret etablert Akademiklassifiseringen.

Akademiklassificeringen som nu görs i Norge är ytterligare ett viktigt verktyg för att professionalisera talangutvecklingen

— Lars Lagerbäck , landslagssjef

Akademiklassifiseringen er et verktøy som
etablerer klare standarder for arbeidet med Toppspillerutvikling. Det består av 143 kriterier fordelt på 10 områder.
Alle områdene er sentrale for å utvikle spillere. Noen handler om klubbens evne til å legge til rette for et systematisk arbeid med høy kvalitet over tid, noen handler om klubbens evne til å samarbeide med naboklubber, krets, skoler, høyere utdanning i sitt nærområde, og andre handler om selve kvaliteten i det daglige treningsarbeidet.

Modellen for akademiklassifiseringen

De 10 områdene blir forklart og presentert mer utfyllende i Rikets tilstand, som er en egen del av rapporten.

Hvert av de 5 klassifiseringsnivåene i modellen krever at noen absolutte krav er innfridd. Disse ligger i terskelområdene (TO). I tillegg må klubbene nå en poengsum, generert fra de øvrige områdene i modellene.

Det vil være mulig å oppnå maksimalt 165 poeng i klassifiseringen. 135 poeng fra de blå vektorområdene og 30 poeng fra produktivitet.
For å bli et fire stjernes Akademi må du som eksempel ha minimum 121 poeng
og samtidig innfri terskelkravene for dette nivået.

I rapporten vil du se hvordan de ulike klubbene plasserer seg på modellen.

Hvorfor akademiklassifisering?

Norsk fotball er en suksesshistorie på flere områder. Vi har den nest høyeste publikumsinteressen i Europa i forhold til folketall. Det er ingen som har en større andel av befolkningen i organisert fotballaktivitet enn oss (6,4%). Av nasjoner med
over 1 million innbyggere er vi best i Europa målt i andelen av barn som spiller organisert fotball.

For dette høster vi lovord og blir utmerket med «Gold Level»
i UEFAs grassroots charter system.

Annonse:
Når vi spiller internasjonalt støter vi imidlertid på utfordringer. Vi vinner for sjelden fotballkamper, og som et resultat av det når vi ikke målene vi har satt for toppfotballen vår.

Mål Toppfotball herrer

  1. A-landslaget herrer: Kvalifisere oss til EM og VM
  2. Toppklubb herrer: Vi skal ha minst ett lag i gruppespill i UEFA Europa Leaguechvert år, og minst ett lag i gruppespill for UEFA Champions League hvert annet
    år (NFF – Handlingsplan s. 18, 20).

Kvalifiserer vi oss for EM i 2020, er det 20 år siden sist vi var i mesterskap.
Norsk Toppfotball/Toppklubbene har siste 10 år nådd målet om CL-spill ved kun én anledning (2007/08), mens målet om EL-spill er oppnådd ved fire anledninger (2012/13 (to lag), 2013/14, 2015/16 (to lag) og 2017/18 (ett lag). I samme periode har
vi falt fra 18. til 28. plass på UEFA sin ligaranking. Per desember 2017 er vi ranket som 58 beste landslaget i verden, der vi i 2000 var nummer 14.

Noen sitater fra toppfotballen

Nedenfor finner du noen sitater om Akademiklassifiseringen. På hver klubbspesifikk side i rapporten finner du sitat fra aktuell klubb.

Oppbyggingen av klubbsidene

Hver klubb har 2 sider og nedenfor kan du se eksempelet med hvordan Bodø/Glimt sine sider ser ut.

Klubbsidene har med andre ord denne oppbyggingen:

  • Fakta om klubben
  • Sammensetning A-stall 2015-2017
  • Distribusjon av spilletid A-stall 2015–2017
  • Alderssammensetning A-stall 2015–2017
  • Klubbens totalscore samt score på de 10 ulike målekriteriene
  • Klubbens totalscore samt score på de 10 ulike målekriteriene
  • Klassifisering av individualisering av treningsprosessen
  • Produktivtet: målt i spilletid, nivå kamparena og KUS-status
  • Mest produktive spillere 2015–2017
  • Antall klubbutviklede spillere over 24 år med spilletid egen klubb 2017
  • Antall klubbutviklede spillere under 24 år med spilletid egen klubb 2017
  • Antall aldersbestemte landslagsspillere med spilletid i 2017

Last ned rapporten her (50 MB PDF).

Annonse fra Obos-ligaen: